Digitaliser en ITH gresskar-mug rug i Embird (del 1): motiv-quilting, Hole Cutting og riktig stingrekkefølge

Sette opp arbeidsflaten i Embird

Har du kontroll på grunnfunksjonene i Embird Editor/Studio og vil gå fra å være «filkjøper» til å bli «filskaper», er dette et perfekt treningsprosjekt. En ITH mug rug er et lite, oversiktlig format der du får øvd på tre ting som avgjør om en fil faktisk produserer pent i maskin: stingrekkefølge, lag-/objekthåndtering og presise fyll.

I del 1 jobber vi slik en erfaren digitaliserer tenker: Du tegner ikke bare på skjerm – du konstruerer et fysisk produkt som skal bygges lag for lag av maskinen. Vi lager en quiltet gresskar-mug rug med et sekskantet applikasjonsvindu, en dekorativ kant og et manuelt digitalisert gresskar som kommer på riktig tidspunkt i «tidslinjen».

Velg rammestørrelse først (så alt annet blir riktig)

Sue starter med å velge 130 × 180 mm (5×7) i Embird sin ramme-/forberedelsesmeny. Dette er et klassisk «mål to ganger»-punkt: Rutenett, arbeidsområde og alle vurderinger om hva som faktisk får plass, styres av dette valget.

• Valg i videoen: 130 × 180 mm (5×7).
• Merk fra videoen: 4×4 finnes, men blir i praksis for liten til en brukbar mug rug.

Realitetssjekk: Ser det fint ut på skjermen? Bra. Tenk så på mekanikken. Med en vanlig skruramme mister du ofte litt «nyttbart» areal nær kantene på grunn av klaring til trykkfot og ramme. På Brother-typer er den fysiske rammekanten en hard grense.

Verktøyvalg (produksjonslogikk): Skal du lage én, holder standardrammen fint. Men skal du sy 12 stykker til en messe, møter du fort rammemerker (trykk-/merker i stoffet fra hard oppspenning i skruramme). Da betyr verktøy mer. Mange går over til magnetisk broderiramme 5x7 for brother til ITH.

• Hvorfor? Den klemmer «sandwichen» (bakstykke + vatt + toppstoff) raskt uten at du må skru opp/ned ytterrammen igjen og igjen. Det sparer både håndledd og stoffoverflate.

Lag grunnrektangelet (mål: ca. 4,5" kvadrat)

Sue bruker de innebygde formverktøyene til å tegne et rektangel, og genererer deretter sting for å kontrollere målene. Et godt utgangspunkt er omtrent 4,5" × 4,5".

Nøkkelpoeng: Perfeksjon kan stoppe fremdriften. Ikke bruk tid på å treffe eksakt mål mens du drar ut formen. Generer sting først, sjekk avlesningen, og juster etterpå.

Hvorfor dette betyr noe i ITH: Tenk på grunnrektangelet som «sannhetslaget». Det bestemmer:

1. Hvor du legger vatt.
2. Hvor den siste lukkesømmen (konvoluttlukking) går.
3. Er dette skjevt, blir sluttproduktet skjevt.

Lage quiltet bakgrunn (stippling med motiv)

Bakgrunnsteksturen er der mange ITH-filer går galt. Behandler du bakgrunnen som et vanlig tett broderifyll, blir resultatet stivt, tett og lett rynkete. Sue gjør det riktig: dekorativt, luftig og «pustende».

Bygg stingrekkefølgen: plasseringslinje → festesøm → quiltfyll

Sue bruker kopier/lim inn og fargeendringer for å styre maskinens stopp. I praksis programmerer du pauser med fargestopp.

1. Plasseringslinje (Farge 1): Sys direkte på stabilisatoren.
   • Hurtigsjekk: Du skal se en enkel rettsøm på stabilisatoren. Den sier: «Legg vatt og stoff så dette feltet dekkes helt.»
2. Festesøm / tackdown (Farge 2): Sys etter at du har «flytlagt» lagene.
   • Hurtigsjekk: Stoffet skal være holdt på plass, men ikke presset flatt.
3. Quiltfyll (Farge 3): Den dekorative teksturen.

Proff-tips: Sue nevner at du kan bruke «Triple Stitch» på festesømmen.

• Vurdering i praksis: På vanlig bomull holder én rettsøm ofte. Bruk Triple Stitch hvis toppstoffet er glatt (f.eks. sateng) eller hvis lagene har en tendens til å skli under rammespenning.

Konverter omriss til fyll, og bytt til Motif-fyll (hold det luftig)

Sue bruker Create Fill from Outline, åpner Parameters og bytter fra standard fyll til Motif. Det gir en quiltelignende stippling-effekt.

• Parameter i videoen: Tetthet/skala på 160.0.
• Hvorfor: Standard broderitetthet er laget for å dekke stoff (tenk logo). Quilting-aktig tetthet skal binde lagene uten å «knuse» dem.

Sansebenchmark: Hvis prøvesømmen føles som papp, er bakgrunnen for tett (for «hard»). Du vil at den ferdige mug rug-en skal kunne bøyes. Når du trykker med tommelen i midten, skal den føles litt «puffy», ikke hard.

Hvis du bygger en repeterbar arbeidsflyt for oppspenning for broderimaskin-prosjekter som dette, kan du se på bakgrunnen som et «stabilitetslag» som låser vattingen, så den ikke klumper seg ved bruk og vask.

Bruke Hole Cutting til applikasjon

Dette steget skiller ofte ryddige ITH-filer fra «klumpete» filer. Du må fjerne bakgrunnsstingene som ellers ville ligget skjult under applikasjonsvinduet.

Tegn en jevn sekskant (hold Control for å låse formen)

Sue velger Polygon-verktøyet (6 sider). Ved å holde Control (eller Command) mens hun drar, blir geometrien jevn og regelmessig.

Hole Cutting: velg bakgrunn først, deretter sekskanten

Sue viser «subtraksjonslogikken» i Embird:

1. Velg objektet du vil kutte i (bakgrunnsfyllet).
2. Velg objektet som skal være «utstikker» (sekskanten).
3. Kjør Hole Cutting.

Hvorfor dette forebygger vanlige ITH-problemer

• Mindre bulk: Tett bakgrunn + applikasjonsstoff + stabilisator + gresskarbroderi kan bli unødvendig tykt.
• Penere kant: Syr du en sateng-/taukant over en ujevn, tykk bakgrunn, kan kanten bli hakkete. Når hullet er kuttet, ligger kanten på flatere underlag.
• Hurtigsjekk (lyd): Når gresskaret sys senere, skal maskinen gå jevnt. Høres det ut som den «jobber tungt» gjennom lag, har du ofte for mye materiale/sting under.

Effektivitetsnotat: I fysisk produksjon betyr rammespenning mye. Jo flatere og jevnere «sandwich», desto mer presist blir vinduet. Mange bruker en oppspenningsstasjon for broderi for å få stabilisator og stoff jevnt før rammen settes i maskinen.

Dekorative kanter: tau (rope) vs blader (leaves)

Sue tester to kanttyper. Dette er en viktig leksjon i «dekning».

Kopiér sekskantlinjen og gjør den om til et kantobjekt

Hun kopierer plasseringslinjen og legger på en Border-parameter.

• Test 1: Leaves (bredde: 15,0 mm – veldig markant).
• Test 2: Rope (bredde: 5,0 mm – typisk «trygg» bredde).

Blader kan bli glissent – planlegg dekning av rå kant

Sue peker på et praktisk problem: «Leaves»-kanten har åpninger mellom bladene.

• Løsning: Liker du Leaves, bør du legge en smal sateng-/tett rettsøm under først, slik at råkanten forsegles før dekorlaget.

Taukant: forutsigbar dekning og ren tofarget effekt

Sue velger tofarget Rope.

• Hvorfor den vinner: Den er tett og jevn, og skjuler råkanten på applikasjonsstoffet pålitelig.

Beslutningstre: velg kantstrategi

1. Er applikasjonskanten rå (klipt med saks)?
   • JA: Velg en tett kant (sateng/tau/kolonne).
     • Kan jeg bruke en åpen motivkant? Ja, men da må du legge et tett underlag først.
   • NEI (laser-kuttet/brettet kant): Da kan du bruke mer åpne dekorative kanter.

Produksjonskontekst: Skal du lage for salg, er taukant ofte «sikrere» fordi den skjuler små klippeavvik. Og verktøy spiller inn: Sliter du med å få tykke ITH-lag jevnt oppspent, kan magnetisk broderiramme redusere tiden du bruker på å «sette om» og stramme på nytt.

Manuell digitalisering: gresskaret

Nå er vi i ren digitalisering: noder og kurver.

Digitaliser med noder: «klikk klikk», og bøy kurvene

Sue bygger gresskaret i tre deler: venstre, midt og høyre.

• Teknikk: Sett punkter (noder) grovt, og form linjene mellom dem til myke kurver.
• Arbeidsmåte: Klikk punkt A → klikk punkt B → form linjen til kurve (avhengig av verktøyinnstillingene dine).

Profflogikk: Tenk i objekter, ikke i «ett bilde». Gresskaret er ikke én form – det er tre «lober». Da kan du overlappe dem litt og få dybde.

Reduser hoppesting ved å styre start-/endepunkt

Sue viser en viktig effektivitetsting: reiseplanlegging.

• Problem: Hvis del 1 slutter til venstre og del 2 starter langt til høyre, må maskinen klippe, hoppe og starte på nytt (eller legge lange tråder).
• Løsning: Legg endepunktet til del 1 nær startpunktet til del 2. Alternativt kan du digitalisere en kort «løpesting»-kobling som skjules under neste objekt.

Slå sammen og ferdigstille ITH-filen

Sue lagrer gresskaret som en egen fil (smart), og slår det så sammen med hovedfilen.

Overlapp litt for å unngå glipper der stoffet synes

Hun zoomer inn (200%+) og flytter noder slik at delene overlapper.

• Fysikken: Tråd trekker stoffet litt innover. Ligger objekter «kant i kant» på skjerm, kan de skille seg på stoff og gi glipper.
• Regel: Litt overlapp er billig. En liten overlapp synes ikke; en liten glippe ødelegger helhetsinntrykket.

Slå sammen gresskaret i hovedfilen, og korriger stingrekkefølgen

Kritisk steg: Sue flytter gresskaret slik at det sys ETTER at applikasjonen er på plass.

• Logisk kontroll:
  1. Plasser grunnlag.
  2. Sy bakgrunn.
  3. Plasser sekskantstoff.
  4. Sy sekskantkant.
  5. DERETTER sy gresskaret (inne i vinduet).
  • Hvis gresskaret sys før sekskantstoffet er lagt på, blir det dekket!

Siste kontroll: generer sting og sjekk 3D-visning

Sue genererer sting (kompilerer) og bruker 3D-visningen for å verifisere rekkefølge og uttrykk.

Avslutt baksiden med konvoluttlukking (triple stitch)

Sue bruker «konvoluttmetoden»:

1. Legg bakstykkene rett mot rett oppå arbeidet.
2. Sy siste perimeter. (Hun endrer denne til Triple Stitch).
3. Vreng gjennom åpningen.

Hvorfor Triple Stitch? En mug rug brukes hardt og vaskes. En enkel rettsøm kan ryke når du vrenger. Triple Stitch (fram–fram–tilbake) gir en mer robust søm som tåler vrenging og bruk.

Kort oppsummering (hva du lærte – og hvorfor det fungerer)

Du har nå simulert hvordan man «konstruerer» et fysisk produkt i Embird:

• Rammebegrensning: Definere scenen 130 × 180 mm.
• Fundament: Lage «sannhetslaget» (plasseringslinjer).
• Tekstur: Lage en luftig stippling med Motif.
• Applikasjonslogikk: Bruke Hole Cutting for å redusere bulk.
• Dekning: Velge kant (tau) som skjuler rå kant.
• Manuell digitalisering: Styre noder, reisevei og overlapp.
• Montering: Sørge for at gresskaret sys etter at vinduet er bygget.
• Holdbarhet: Avslutte med Triple Stitch.

Skal du skalere til gjentatt produksjon, blir flaskehalsen ofte ikke digitalisering – men rammespenning. Jevn spenning og konsekvent innretting er kjennetegn på profesjonelle verksteder. Mange produksjonsorienterte aktører kombinerer solide broderiramme for maskinbroderi med visuelle innrettingsrutiner, slik at hvert emne lastes likt hver gang.

Forberedelser

Suksess er 80% forarbeid. Ha dette klart før du åpner programvaren.

Skjulte forbruksvarer og verktøy (det som ofte «tar deg»)

• Nåler: 75/11 eller 90/14 topstitch. (Universalsnåler kan slite i flere lag vatt).
• Festehjelp: Midlertidig spraylim eller tekstiltape for å holde applikasjonsstoffet under «flytlegging».
• Buet applikasjonssaks: Gjør det enklere å klippe tett inntil uten å klippe i plasseringssømmen.
• Lofjerner: Vatt loer. Rens spole-/griperområde oftere.
• Stabilisator: Sue foreslår tearaway. Proff-tips: No-Show Mesh (cutaway) kan gi bedre holdbarhet ved vask, men test på din kombinasjon av stoff/vatt.

Hvis du sammenligner metoder for innretting og volum, kan søk på hoop master oppspenningsstasjon for broderi vise hvordan proffer jobber, men enkle markeringer fungerer fint for mange.

Sjekkliste før du starter

• Ramme bekreftet: Embird står på 130 × 180 mm (5×7) før du begynner å tegne.
• Materialer grovkuttet: Stabilisator og vatt 1–2" større enn rammen.
• Skarpt verktøy: Saksen er skarp og ren.
• Trådbane: Undertråd (spole) og overtråd sjekket.
• Vedlikehold: Renset for lo fra forrige prosjekt.

Oppsett

Oversett designet til en maskinvennlig «produksjonsrekkefølge».

Bygg objektstakken i en produksjonsvennlig rekkefølge

Bruk kopier/lim inn og fargeendringer for å tvinge stopp (mange maskiner stopper på fargeskift):

1. Plasseringslinje (Farge 1): «Vis hvor vattingen skal ligge.»
2. Festesøm (Farge 2): «Hold vattingen fast.»
3. Quilte-motiv (Farge 3): «Lag tekstur.»
4. Sekskant plassering (Farge 4): «Vis hvor vinduet skal være.»
5. Sekskant festesøm (Farge 5): «Hold vindusstoffet.»
6. Sekskant kant (Farge 6): «Forsegl kanten (tau).»
7. Gresskar (Farge 7): «Sy motivet.»
8. Sluttlukking (Farge 8): «Lukk baksiden (Triple Stitch).»

Sjekkliste for oppsett

• Størrelse: Grunnrektangelet er ca. 4,5" × 4,5".
• Fylltype: Bakgrunnen står på «Motif», ikke standard «Tatami/Fill».
• Geometri: Seksanten er jevn (låst form).
• Utsparing: Hole Cutting har fjernet sting under sekskanten.
• Kantplan: Underlag lagt hvis du bruker «Leaves», eller «Rope» valgt for full dekning.
• Rekkefølge: Gresskaret ligger sent i rekkefølgen, aldri før sekskanten er på plass.

Produksjon (operasjon)

Dette er den praktiske flyten. Bruk enkle kontrollpunkter underveis.

Steg-for-steg (med kontrollpunkter og forventet resultat)

1. Velg rammestørrelse
   • Handling: Sett arbeidsflate til 130 × 180 mm.
   • Kontrollpunkt: Rutenett/arbeidsområde oppdateres.
   • Resultat: Du jobber innenfor riktig fysisk ramme.
2. Tegn grunnform og generer
   • Handling: Rektangel → Generer sting.
   • Kontrollpunkt: Sjekk mål nederst i vinduet.
   • Resultat: En ca. 4,5" kvadratisk base.
3. Lag stopp (fargeskift)
   • Handling: Dupliser omriss, gi ulike farger.
   • Kontrollpunkt: Forhåndsvisning viser tydelige fargeblokker i riktig rekkefølge.
   • Resultat: Maskinen stopper når du skal legge/trimme stoff.
4. Konverter til Motif-fyll
   • Handling: Omriss → Fyll → Parameters → Motif.
   • Hurtigsjekk: På skjerm ser mønsteret åpent ut, ikke «helsvart» og tett.
   • Resultat: Quiltelignende stippling.
5. Seksantvindu
   • Handling: Polygon + Control.
   • Kontrollpunkt: Formen ser symmetrisk ut.
   • Resultat: Et profesjonelt vindu.
6. Hole Cutting
   • Handling: Velg bakgrunn → velg seksant → kutt.
   • Kontrollpunkt: Zoom inn: bakgrunnslinjene stopper ved seksantkanten.
   • Resultat: Flatere område uten unødvendig bulk.
7. Velg kant
   • Handling: Legg «Rope»-kant (5,0 mm).
   • Kontrollpunkt: Kanten dekker plasseringslinjen helt.
   • Resultat: Trygg forsegling av rå kant.
8. Manuell digitalisering (gresskar)
   • Handling: Sett noder, overlapp delene.
   • Kontrollpunkt: Sluttpunkt på del 1 ligger nær startpunkt på del 2.
   • Resultat: Færre klipp/hopp og penere søm.
9. Slå sammen og sorter rekkefølge
   • Handling: Importer gresskar → flytt det ned i listen (før lukking).
   • Kontrollpunkt: Simulering viser gresskaret syes inne i vinduet.
   • Resultat: Riktig fysisk lagbygging.
10. Sluttlukking
    • Handling: Lag siste omriss → sett til Triple Stitch.
    • Kontrollpunkt: Dette er siste objekt i listen.
    • Resultat: Robust lukking.

Sjekkliste under produksjon

• Stopp fungerer: Hver «menneskehandling» (legge/trimme) kommer etter et fargeskift.
• Utsparing: Under applikasjonen er bakgrunnssting fjernet.
• Kantdekning: Taukant er bred nok (3–5 mm) til å dekke små klippeavvik.
• Overlapp: Gresskardelene overlapper ca. 0,5–1 mm.
• Rekkefølge: Bakgrunn → applikasjonsvindu → gresskar → lukking.

Kvalitetskontroll

Før eksport: gjør disse sjekkene for å slippe bortkastet prøvesøm.

1. «Glippe»-sjekk: Zoom til 400% på gresskardelene. Krysser de hverandre litt? Hvis de bare «møtes», får du glipper. Øk overlapp.
2. «Tetthet»-sjekk: Er bakgrunnsfyllet luftig? Ser det tett ut på skjerm, gjør motivet større/mer åpent. Enkelt: flere sting = stivere mug rug.
3. «Fysikk»-sjekk: Har du margin? Pass på at gresskaret ikke ligger helt inntil taukanten. La det være litt «pusterom».

Feilsøking

Bruk denne «symptom → tiltak»-logikken når noe ikke syr pent.

Resultat

Du har nå bygget en ITH-filstruktur i Embird: en 5×7 gresskar-mug rug med luftig quiltbakgrunn, et applikasjonsvindu med redusert bulk, og en solid triple stitch-avslutning.

Produksjonsrealiteten: Lager du én, er det et prosjekt. Planlegger du 50 til sesongsalg, er det produksjon. Da er effektivitet alt. Den skjulte tidstyven er rammespenning – opp og ned, igjen og igjen. Derfor er verktøy som magnetisk broderiramme populære i bransjen: de gjør en 2-minutters kamp til et raskt «klikk», så du kan bruke tiden på kvalitet og flyt i produksjonen, ikke på å slåss med ramma.