Fra SVG til en ren applikasjonsfil i Hatch 3 + CorelDRAW GEM (Blanket-festing + Redwork-kontur)

Sette opp Hatch CorelDRAW GEM-grensesnittet

Hvis du allerede digitaliserer i Hatch, men fortsatt hopper mellom flere grafikkprogrammer, er denne arbeidsflyten laget for å fjerne «dobbeltarbeidet» og friksjonen som oppstår når filer må eksporteres/importeres i flere ledd. Mange sliter ikke med designen, men med ingeniørdelen – altså å få vektor, konvertering og broderilogikk til å henge sammen uten at kvaliteten faller.

I denne guiden lærer du hvordan Hatch Embroidery 3 og CorelDRAW GEM fungerer som ett sammenhengende oppsett: du importerer en SVG i Graphics-miljøet, tagger én form som applikasjon (det kritiske steget), konverterer til sting, og finjusterer stingtypene (Blanket og Redwork) før én eneste nål treffer stoff.

Dette lærer du (og hvorfor det betyr noe)

Du går fra «håper det syr riktig» til «vet at det syr riktig» ved å mestre:

• Bytte grensesnitt: Bytt sømløst fra Hatch Embroidery-modus til CorelDRAW Graphics-grensesnittet med Graphics-knappen.
• Vektorhygiene: Importer en SVG (eksempelet bruker en fugl) og vurder om den faktisk egner seg for brodering.
• Applikasjonstagg: Forhåndstagg én bestemt vektor slik at konverteringen lager et «ekte applikasjonsobjekt» (Plassering -> Festing -> Dekksøm) i stedet for et vanlig fyll.
• Stingfinpuss: Endre festesøm til Blanket og konverter små løpesting-objekter til Redwork for et mer profesjonelt uttrykk.
• Digital kontroll: Sjekk logikken i Stitch Player for å unngå feil som først oppdages ved maskinen.

Vanlig oppstartsforvirring (fra kommentarer)

En gjenganger er «manglende ikoner» – flere spør hvorfor de ikke får opp broderi-/integrasjonsvalgene selv om de har Hatch og CorelDRAW. Poenget er: integrasjonen kommer ikke automatisk bare fordi du eier begge programmene. Du må ha aktiv lisens for Hatch CorelDRAW GEM.

Hvis verktøylinjen ikke viser Graphics og Convert, bør du behandle det som et lisens-/installasjonsproblem (rekkefølge/komponenter), ikke som brukerfeil. I kommentarfeltet presiserer Hatch også at GEM leveres med en CorelDRAW Standard-lisens, slik at du normalt ikke trenger å kjøpe en separat full CorelDRAW-pakke i tillegg.

Hurtigsjekk: «Er systemet mitt klart?»

Før du begynner å digitalisere, gjør denne pre-flight-sjekken – den sparer ofte timer:

• Visuell sjekk: I Hatch Embroidery-modus: finn Graphics og Convert i den øverste verktøylinjen.
• Versjonssjekk: Sørg for at Hatch 3 og GEM-komponenten er oppdatert og matcher støttet CorelDRAW-versjon. Å blande eldre/nyere kombinasjoner er en vanlig årsak til at koblingen ikke fungerer.
• Tiltak: Hvis ikonene mangler eller er grået ut: stopp og rydd opp i installasjon/lisens først. Hvis du «jobber rundt» med manuell eksport/import, mister du poenget med GEM-arbeidsflyten.

Importere SVG-grafikk for brodering

Når du klikker Graphics, bytter Hatch gir: rutenettet forsvinner, og du går inn i CorelDRAW Graphics-grensesnittet som kjører inni Hatch. Du jobber nå på en hvit side/lerret – tenk på dette som «tegnebordet» før du går til «syrommet».

Steg 1 — Bytt til Graphics-modus

1. Finn knappen: I Hatch Embroidery-modus, klikk Graphics.
2. Bekreft byttet: Sjekk at grensesnittet går fra grå Hatch-visning til CorelDRAW-lignende hvit flate. Verktøyene endrer seg fra stingegenskaper til vektorverktøy.

Kontrollpunkt: Du skal se CorelDRAW-layout (linjaler, vektorverktøylinjer og hvit side/lerret).

Steg 2 — Importer SVG-en din

1. Velg Import (standard «pil inn i ark»-ikon).
2. Finn SVG-filen (i videoen brukes “Bird.svg”).
3. Klikk for å plassere den på lerretet.

Kontrollpunkt: Vektoren vises på lerretet. Sjekk at elementene er logisk gruppert/oppdelt.

Proff-tips: velg SVG-er som konverterer rent

Ikke alle vektorfiler er like «broderivennlige». En seer spør etter «et bra sted for .SVG-design». Videoen anbefaler ikke en bestemt leverandør, men arbeidsregelen er enkel: Mer vektorkompleksitet = mer risiko i sting.

For å få en trygg konvertering (og en pen brodering):

• Lukkede former: Stoffdelen til applikasjonen må være én tett, lukket form.
• Separasjon: Dekorlinjer bør være egne objekter, ikke en del av baseformen.
• Størrelseshygiene: Unngå mikrodeler (under 2 mm). I broderi blir dette fort utydelig eller ustabilt.

Proff-tips: Hvis du lager filer for produksjon, rydd vektoren før import: fjern skjulte lag og slå sammen overlappende former. Det gir raskere konvertering og færre «rare» stingresultater.

Tagge vektorer for automatisk applikasjonskonvertering

Dette er «hemmeligheten» mange nybegynnere hopper over – og da ender de med fyllsøm. Når du velger objektet som skal bli stoff (i videoen: den helrosa bakgrunnsformen) og tagger det, forteller du programmet at det skal bruke applikasjonslogikk.

Steg 3 — Velg applikasjonsformen (kun stoffdelen)

1. Bruk Selection tool (svart pil).
2. Klikk på det ene vektorobjektet som utgjør selve applikasjonsbasen (den rosa formen).

Kontrollpunkt: Kun denne formen skal ha håndtak/markering. Pass på at du ikke har valgt kontur-/detaljlinjer samtidig.

Steg 4 — Tag as Appliqué

1. Med formen aktiv: finn Tag as Appliqué i den spesialiserte verktøylinjen.
2. Klikk. Det kan se ut som «ingenting skjer», men du har nå lagt inn metadata som styrer konverteringen.

Forventet resultat: Systemet er «programmert» til å lage tre lag for formen: Plassering, Festing (tack-down) og Dekksøm.

Hvorfor tagging betyr alt (unngå fella)

Uten tagging ser Hatch en rosa flate og tolker det som «fyll denne med sting». Det kan gi et stivt, tett resultat med unødvendig mange sting. Tagging endrer instruksen til: «Ikke fyll – lag en kant-/applikasjonsstruktur for stoff.»

Virkelighetssjekk: digitalisering må tåle fysisk oppspenning

Programvare er presis; stoff er ikke det. I maskinen kan stoff flytte seg, trekke seg sammen og reagere på nålestikk.

Hvis stoffet flytter seg bare 1 mm mellom plasseringssøm og festesøm, kan dekksømmen (satin) bomme på råkanten. Da kan applikasjonsstoffet frynse eller løsne – et klassisk nybegynnerproblem.

For å redusere risiko i praksis:

• Sørg for at stabilisator (mellomlegg/vlies) er jevnt og stramt spent.
• Unngå ekstremt spisse vinkler i grafikken; sting bygger seg opp der og kan gi tråd-/nåleproblemer.

Produksjonsinnsikt: Ved repetisjon (f.eks. 50 like plagg) er «spenn opp, mål, juster, spenn opp igjen» der tid og penger forsvinner. Mange verksteder kombinerer derfor digitaliseringsflyten med en magnetisk oppspenningsstasjon for broderi slik at fysisk plassering blir like repeterbar som skjermplasseringen.

Tilpasse stingtyper: Blanket og Redwork

Nå går vi ut av Graphics og tilbake til Embroidery-modus for å finjustere «følelsen» og uttrykket i designet.

Steg 5 — Konverter hele grafikken til broderi

1. Velg alt: Dra en boks rundt hele grafikken (applikasjonsform + detaljer).
2. Kjør konvertering: Klikk Convert.

Kontrollpunkt: Den hvite flaten forsvinner, og du er tilbake i Hatch. Vektorene er erstattet av genererte sting.

Forventet resultat: Du ser en satinkant rundt formen og løpesting for detaljer.

Steg 6 — Juster applikasjonsinnstillinger i Object Properties

Standard konvertering gir ofte Satin som dekksøm og Zigzag som festesøm. Videoen viser hvordan du endrer dette for et bestemt uttrykk.

1. Dobbeltklikk applikasjonsobjektet for å åpne Object Properties.
2. Finn Appliqué-innstillinger.
3. Endre Tack stitch type til Blanket.
4. Legg inn verdiene fra videoen:
   • Stinglengde: 2.50 mm
   • Stingavstand: 3.00 mm
5. Bekreft at dekksøm står som Satin.
   
   Merk

   3,00 mm avstand gir et luftig/åpent blanket-uttrykk. Det kan se veldig fint ut, men hvis stoffet frynser lett, er det ofte tryggere å bruke tettere avstand. (Selve videoen viser 3,00 mm – bruk det som utgangspunkt og test på dine materialer.)

Kontrollpunkt: Forhåndsvisningen oppdateres. Du skal se den tydelige «kam»-strukturen i blanket-sømmen.

Steg 7 — Konverter små løpesting-objekter til Redwork

Redwork er en løpestingstil som syr linjen to ganger (fram og tilbake) for en tydeligere, «håndbroderi»-aktig kontur.

1. Marker de interne detaljlinjene (løpestingene).
2. Åpne Edit Objects / egenskaper.
3. Endre linjetype til Redwork.

Kontrollpunkt: Linjene ser kraftigere ut på skjermen.

Forventet resultat: Detaljene blir mer synlige på stoff med struktur/luft (f.eks. flanell).

Proff-forklaring: hvorfor disse valgene fungerer

• Blanket: Gir et «håndlaget» preg og kan oppleves mindre «hardt» visuelt enn tett satin.
• Satin: Klassisk applikasjonskant, men krever god stabilisering fordi den kan trekke stoffet (push/pull).
• Redwork: Gjør detaljer tydelige. En enkel løpesting kan forsvinne i luv/struktur.

Oppspenningsrealitet: Jo bedre rammespenning, jo mer presist lander kant og detaljer. En vanlig årsak til rammemerker (blanke ringer i stoffet) er at man strammer vanlige ringer hardt for å holde applikasjonslag. Ved hyppig applikasjonsproduksjon går mange derfor over til magnetisk broderiramme fordi de holder «sandwichen» stabilt uten samme friksjon/press fra innerring.

Simulere designet i Stitch Player

Ikke send en fil til maskinen uten å se den «sy» virtuelt først. Dette er den raskeste måten å fange rekkefølgefeil.

Steg 8 — Kjør Stitch Player og verifiser rekkefølgen

1. Klikk Stitch Player (Play).
2. Juster hastigheten slik at du ser logikken tydelig.

Obligatorisk rekkefølge:

1. Plasseringssøm: (enkel løpesting) viser hvor stoffet skal ligge. Stopp.
2. Festesøm (tack-down): (Blanket/Zigzag) låser stoffet. Stopp (ofte).
3. Klipp: (manuelt) klipp bort overskudd her.
4. Dekksøm: (Satin) dekker råkanten.
5. Detaljer: (Redwork) sys til slutt oppå.

Kontrollpunkt: Hvis detaljer sys før dekksøm, eller festesøm kommer før plasseringssøm, er rekkefølgen feil og må korrigeres.

Forventet resultat: En logisk lagvis prosess.

Hvorfor Stitch Player «redder» produksjonen

I praksis skyldes mange ødelagte plagg rekkefølgefeil – for eksempel at detaljer sys før stoffet er festet. Stitch Player er stedet du oppdager dette uten å kaste tid og materialer.

Forberedelser

Filen er klar. Nå må du forberede den fysiske jobben. Applikasjon er ofte 50 % digitalisering og 50 % forberedelse.

Skjulte forbruksvarer og sjekker (det folk glemmer)

Ikke la en liten ting ødelegge et dyrt plagg. Sørg for:

• Applikasjonssaks: Andenebb-/kurvet saks for å klippe tett inntil festesøm uten å klippe i plagget.
• Friske nåler: Velg nål etter materiale. Sløv nål kan «dytte» stoffet i stedet for å penetrere rent.
• Midlertidig feste: Spraylim eller limstift for å holde applikasjonsstoffet flatt under festesøm.
• Presseklut: Press applikasjonsstoffet flatt før du plasserer det.

Ved volumarbeid: hvis oppspenning er flaskehalsen, vurder om en hooping station kan standardisere plasseringen slik at hver logo havner likt.

Beslutningstre: velg stabilisator + applikasjonsmetode etter stoff

Bruk denne logikken for å redusere rynker og deformasjon:

1) Er grunnplagget elastisk (T-skjorter, hettegensere, strikk)?

• JA: Bruk Cut-Away stabilisator. Tear-Away kan gi deformasjon.
• NEI: Gå til steg 2.

2) Er stoffet tynt/ømt (silke, tynn bomull)?

• JA: Vurder påstrykbar stabilisator bak på stoffet for mer «kropp», pluss tear-away/cut-away under.
• NEI: Gå til steg 3.

3) Sliter du med rammemerker eller med å spenne opp tykke lag?

• JA: Da møter du ofte grensen til standard friksjonsrammer. Vurder magnetisk broderiramme for broderimaskin som oppgraderingsvei; flat magnetklem kan redusere klemmemerker.
• NEI: Standard rammer holder.

Sjekkliste (slutten av seksjonen)

• Ikoner: Graphics og Convert vises i Hatch (GEM aktiv).
• Vektor: Applikasjonsområdet er én ren, lukket form.
• Metode: Velg Trim-in-place vs Pre-cut.
• Forbruk: Ny nål; applikasjonssaks tilgjengelig.
• Tråd: Planlegg stopp (fargeskift) for plassering og klipp.

Oppsett

Slik gjør du den digitale filen om til en trygg maskinjobb.

Sett forventninger før eksport

Designstørrelsen i videoen er omtrent 172mm x 168mm.

Kritisk sjekk: Dette krever en ramme større enn 5x7 (130x180mm). Du trenger sannsynligvis 200x200mm eller større. Å krympe designet mye for å få plass kan ødelegge stingtetthet og uttrykk.

Oppsett-sjekkpunkter i Hatch (før du syr)

• Identitet: Applikasjonsobjektet skal være gjenkjent som applikasjon i egenskaper, ikke som vanlig fyll.
• Parametre: Festesøm = Blanket (Lengde 2.50 mm / Avstand 3.00 mm) med mindre du har grunn til å endre.
• Rekkefølge: Stitch Player viser Plassering -> Festing -> Dekksøm -> Detaljer.

Brukerscenario: På en enkeltnålsmaskin er en vanlig frustrasjon at store applikasjoner krever presis oppspenning for å unngå at stoffet sklir. Mange ser etter en magnetisk broderiramme for å holde tykke lag stabilt uten å måtte stramme hardt.

Oppsett-sjekkliste (slutten av seksjonen)

• Rammestørrelse: Sjekk at designet passer i faktisk syfelt, ikke bare fysisk ramme.
• Stingbane: Kjør Stitch Player raskt og se etter hoppesting over applikasjonsflaten.
• Lagring: Lagre som .EMB først (arbeidsfil), deretter eksporter til maskinformat (.PES, .DST osv.).
• Undertråd: Sørg for nok undertråd (spole) før du starter.

Produksjon

Nå syr du – dette er den fysiske gjennomføringen av den digitale logikken.

Sysekvens (koblet til Stitch Player)

1. Plasseringssøm (løpesting):
   • Handling: Maskinen syr en enkel kontur.

• Operatør: Legg applikasjonsstoffet over linjen med minst 5 mm margin.

1. Festesøm (Blanket):
   • Handling: Maskinen låser stoffet.

• Operatør: Ta ut rammen hvis maskinen krever det for klipp, men ikke ta plagget ut av rammen. Klipp overskudd tett inntil sømmen uten å klippe i tråden.

1. Dekksøm (Satin):
   • Handling: Maskinen syr den tykke kanten.

• Kvalitetsmål: Ingen «fliser»/tråder fra stoffet stikker ut.

1. Redwork-detaljer:
   • Handling: Detaljene sys til slutt.
   • Kvalitetsmål: Tydelige linjer som ligger oppå stoffets struktur.

Produksjonstips: reduser håndteringstid

Til hobbybruk fungerer standard rammer fint. Men ved 10, 50 eller 100 enheter er flaskehalsen ofte oppspenning og håndtering.

Skaleringsstrategi:

• Nivå 1: Bedre saks + midlertidig feste.
• Nivå 2: hoop master oppspenningsstasjon for broderi for repeterbar plassering.
• Nivå 3: SEWTECH fler-nåls broderimaskiner for mindre trådbyttetid.
• Nivå 4: Magnetrammer for raskere inn/ut og mer konsistent klem.

Produksjons-sjekkliste (slutten av seksjonen)

• Plassering: Stoffet dekker plasseringssøm med sikker margin.
• Klipp: Klippet tett (1–2 mm) uten å klippe tråd.
• Trådspenning: Ingen hvit undertråd synes på toppen i Redwork/Satin.
• Finish: Klipp hoppesting for et rent sluttresultat.

Kvalitetskontroll

Slik vet du at jobben er vellykket.

Visuelle kvalitetsmål

• «Jernbanesviller»-sjekk: Satinen skal ligge jevnt og parallelt, uten hull eller klumper.
• Kantsjekk: Hvis stofftråder stikker ut, er det enten klippet for langt unna eller dekksømmen er for smal.
• Innretting: Redwork-linjene skal treffe der de skal, ikke være synlig forskjøvet.

Følelse/håndtering (ofte oversett)

• Fall/drape: Designet skal bevege seg med plagget. Hvis det føles stivt, er stabilisator eller stingmengde for «tung».
• Komfort: Baksiden bør være relativt jevn.

Feilsøking

Når noe går galt: bruk logikk, ikke gjetting.

Diagnosetabell

Merknad om CorelDRAW-versjoner

Hatch og CorelDRAW oppdateres uavhengig av hverandre. En CorelDRAW-oppdatering kan bryte «live link» med Hatch 3 til en patch/oppdatering kommer. I kommentarfeltet nevnes også at støtte for nyere CorelDRAW-versjoner kan komme via Hatch-oppdatering, men at tidspunkt kan avhenge av hvilken Corel-utgave GEM-lisensen dekker.

Resultat

Når du følger denne arbeidsflyten, gjør du en tilsynelatende enkel grafikkjobb om til en kontrollert, repeterbar prosess. Du har:

1. Brukt Hatch CorelDRAW GEM til å bygge bro mellom grafikk og sting.
2. Tagget riktig form slik at programmet lager Plassering/Festing/Dekksøm-logikk.
3. Finjustert uttrykket med Blanket og Redwork.
4. Verifisert rekkefølge og risiko i Stitch Player.

Sluttfilen skal oppføre seg forutsigbart: Plassering -> Festing -> Dekksøm -> Detaljer.

Når du går fra «testing» til «produksjon», husk at den digitale filen bare er så god som den fysiske gjennomføringen. Prioriter stabilisator, nåler og en oppspenningsmetode som gir samme presisjon i rammen som du ser på skjermen.